«Som invisteringsobjekt er barn bedre en bank og børs»
Innlegg i avisen Vennesla Tiende 15/06-23
Dette ble sagt av nobelprisvinneren i økonomi i år 2000. Han er samfunnsøkonom og heter James Heckman.
Jeg har jobbet som pedagogisk leder i barnehage i fem år. Siden jeg begynte å jobbe har jeg sett og opplevd behovet for flere ansatte i barnehagen. Ved å bedre bemanningssituasjonen vil det øke kvaliteten på innholdet i barnehagene og gi vi som jobber der bedre arbeidsvilkår. Men det har også store samfunnsøkonomiske fordeler.
Ifølge Heckman er det å gi barna en omsorgsfull barndom er vår viktigste samfunnsinvestering. Og det koster. Det koster å investere i barn og i barnehagen.
I 2018 beregnet daværende Kunnskapsminister Jan Tore Sanner at det ville koste rundt 14 milliarder å la bemanningsnormen gjelde hele åpningstiden.
Men hvor mye koster det å la være?
I 2021 ble det utarbeidet en rapport av Barne- og familiedepartementet som heter «Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utenforskap». I rapporten ble det ble anslått at det offentliges utgifter til utenforskap ville komme på 194 milliarder kroner i 2021. Dette var penger som primært gikk til stønader til personer utenfor arbeid. I tillegg kom utgifter fra helsesektoren og justissektoren som gjorde at dette beløpet havnet på 314 milliarder kroner.
Disse tallene er nasjonale, men det samme prinsippet gjelder for Vennesla. Skal vi gjøre én høy investering i barnehagen eller skal vi ha høye, årlige utgifter knyttet til utenforskap?
Det er mange årsaker til utenforskap, altså at mennesker står utenfor samfunnet ved at de for eksempel ikke deltar i arbeidslivet eller tar utdanning. I Vennesla gjelder dette 26% av innbyggerne.
For mange mennesker får livet en dårlig start allerede i barnehagealder. Mobbing, utestengelser, atferdsvansker, vold og seksuelle overgrep som ikke fanges opp og tas tak i. Med flere ansatte som er tilstede på avdelingen samtidig er det større sjanse for at vi klarer å hjelpe de sårbare barna.
Utenforskap vil ikke utryddes ved å satse på bemanning i barnehagen, men Partiet Sentrum tror det er et godt steg i riktig retning. Tidlig innsats må begynne tidlig, allerede fra barna begynner å ta sine første steg. Og det må fortsette når barna blir eldre og begynner på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.
Heckman har beregnet en årlig avkastning på 7-10% ved å investere i barndom. Denne avkastningen blir en gevinst for samfunnet gjennom barnas senere deltakelse i skole og arbeidsliv, samt sparte velferdsutgifter.
Problemet med en investering er at det tar tid før avkastningen kommer. I dette tilfellet, mange år.
Vi trenger politikere som tør å gjøre en investering uten at det nødvendigvis er de selv som høster gevinsten. Vi trenger det fordi dagens bemanningssituasjon ikke er bærekraftig. Hverken for barn, ansatte eller samfunnet for øvrig.
Hvis flere får hjelp når de er barn, er det færre som trenger hjelp når de er voksne.
«ombruksfabrikk» har store planer for antall arbeidsplasser, hvor arbeidstrening, mestring, utenforskap og sirkulærøkonomi er stikkord
Ombruksfabrikken
Partiet Sentrum Vennesla var i dag på bedriftsbesøk til Ombruksfabrikken som allerede i gang. Bak initiativet står A3 Ressurs og Varodd, hvor Vennesla Kommune er medeier.
Ole Grønvold er i full gang og gjør jobb for flere samarbeidspartnere som Ombrukshub Sørlandet og RE: inventar.
Ombruksfabrikken bidrar allerede aktivt inn i leveranser til Kunstsilo og Apotek 1 kjeden som begge setter både miljømessig og sosial bærekraft i første rekke.
Prosjektkoordinator Reidar Dahlman forklarer at de gir mennesker som står utenfor arbeidslivet en mulighet til å prøve seg på en trygg arena. Det er ulike grunner til at man havner utenfor skole og arbeid, men noe av det viktigste for å bekjempe utenforskap er å bli sett samtidig som man får tett og god veiledning. Ombruksfabrikken i Vennesla vil fungere som en test for et nytt konsept i norsk sammenheng hvor målet er redusere fotavtrykket for selskaper og kommuner.Prosjektet vil samtidig bidra til å skape faste arbeidsplasser i kombinasjon med arbeidstreningsplasser hvor unge mennesker får tilbake selvtillit og mestringsfølelse.
Reidar Dahlman, Ole Grønvold, Anne Guri Eriksen og Tove Dovland Løyning poserer på fabrikken.
Her er det ønskelig at møbler fra kommunen, skoler, hotell og andre store bygg skal få lov til å få nytt liv. Reidar forteller om Hunsfos fabrikker fungerte som «NAV» for bygda før, og nå ønsker de å overta stafettpinnen for miljø og menneskelig bærekraft.
Mange av møblene er fullt brukbare og har gode kvaliteter, Det vil fremover bli dyrere å kaste møbler, også på grunn av bærekraftsmålene men her må vi tenke helt nytt om hvordan vi bruker tingene våre. En kontorstol kan få nytt liv og bli som ny for halv pris, om fabrikken får lov til å få utfolde seg. Her er det bare fantasien som setter grenser. Dessuten er det og sirkulærøkonomi for bedrifter og ansatte som må vise til arealregnskap og ressurs.
Et annet aspekt er det menneskelige bærekraftsmålet som trekkes frem, arbeidstrening og å forebygge utenforskap er viktigst sier Reidar. Det er Varodd som eier konseptet og Reidars idè. Han sier det er blitt en holdningsendring, for tre år siden ville dette prosjektet vært vanskelig, men nå opplever vi at det er riktig timing Dette flotte prosjektet er et godt eksempel på Partiet Sentrum sin Politikk. Vi heier på dere og ønsker lykke til. Vi takker også for innbydelse til enda et besøk.
Tove Dovland Løyning, Anne Guri L. Eriksen, Alf Georg Hagenes Sordal
Det er over 100 000 funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet og gjerne vil delta, men barrierer som helselovgivning setter begrensninger for de
Inlegg avisen VT:
Brukerstyrt personlig assistanse er det viktigste likestillingsverktøy for funksjonshemmede. Partiet Sentrum mener det må gis på alle arenaer, skole, fritid, hjemme og jobb. Dette er ikke en helsetjeneste, men en praktisk bistand, som noen mener heller må hete Borgerlig styrt personlig assistent, for at du skal delta i samfunnet på lik linje med alle andre.
Det er over 100 000 funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet og gjerne vil delta, men barrierer som helselovgivning setter begrensninger for det. BPA bør være et verktøy hele livet fra du er liten til du er gammel. Vi trenger all den arbeidskraft vi kan få og legge en hinder for funksjonshemmede i arbeid, gjør ikke bare arbeidsplassen fattigere, men du får ikke speilet mangfoldet og du mister en viktig stemme på arbeidsplassen.
Visste du at det er egenandel på BPA ? JA det er det, vekk med det mener Partiet Sentrum.
Personlig, som å stå opp på morgenene, legge seg og besøke toalett kan være et par ting du trenger hjelp til.
Praktisk, som snørydding, handle og vaske, er noen områder.
Sosial, for å delta i samfunnsarena på lik linje med alle andre, bli hørt og sett, være på kafe, som mange tar som selvfølge, må være en menneskerett.
Partiet sentrum ønsker å innføre CRPD , som er menneskerettighet direktiv for funksjonshemmede i FN, Norge har ikke innført dette.
Du lever og er til , ergo er du like mye verd, og har alle fått livets gave til låns, la oss gjøre det best ut av det å skape et inkluderende samfunn for deg og meg. Da får vi et rikere og allsidig samfunn.
Kampen mot utenforskap er vår kamp nr. 1, og vi må ta det innover oss hvilke komplekse problemer det skaper for den enkelte. Vi kan ikke tåle at mennesker går til grunne, det er kostbart for samfunnet, vi blir fattigere på så mange måter.
Til spørsmål om ikke dette genererer mer jobb for helsearbeidere? Ikke nødvendigvis, vi må ha rett kvalifikasjoner til rett jobb. Det vil si, du kan utføre en hjelpende hånd til BPA, med snømåking, handling, ferie, eller andre ting, her handler det også om kjemi mellom bruker og assistent. Ved å våge å tenke nytt frigjør vi ressurser innenfor helsevesenet og skaper livskvalitet både for assistent og bruker
Vennesla! Tallene er klare! Vi har ikke råd til å utelate grupper fra deltagelse i arbeidsliv og andre arena, samskapningsmøte på Kulturhuset viser til det.
Denne flinke trioen på mulighetenes hus, pakker mat som distribueres ut til brukere. Det varmet hjerte for oss i Partiet Sentrum , da vi tidligere i vinter fikk kjenskap til damene som sto å pakket for stadig voksende kø av folk som trenger hjelp.
«Vår visjon er kampen mot utenforskap»
Etter en hyggelig prat med trio av ivrige damer, fikk jeg prat med daglig leder Kjetil Viland. 80 tonn mat går gjennom mulighetenes hus årlig, mat som har gått ut på dato og kastes. Det er bærekraftsmålet som Kjetil er opptatt av i at det skal gå rundt, i tillegg så gir det mat til sårt trengende.
Mulighetenes hus driver ulike ressursgrupper og selvhjelpsgrupper. I gruppene legges det vekt på å bygge et trygt fellesskap som motiverer til gode livsprosesser. Her har vi fokus på det positive; vi ser mulighetene til den enkelte, i stedet for begrensningene.
Traumebehandling er også en del av tilbudet, da det er mønster som går igjen i familien. Gjennom å sette struktur i menneske får de også livsgnist og troen på seg selv. Kjetil og Mulighetenes hus ser muligheter hos den enkelte.
I kafeen vår tilbyr vi arbeidstrening og aktivisering for mennesker som har utfordringer med å møte kravene i det ordinære arbeidslivet. Hovedmålet er å gi arbeidstrening som ender ut i arbeid i en ordinær bedrift, videre utdanning eller annen aktivitet.
så alt er mulig å få til på mulighetenes hus, jeg er imponert over deres arbeide og fokus, dette varmer og taler til et Sentrums hjerte!
Alf Georg Hagenes Sordal 31-05/23
Sjekk ut denne info her :kort om oss
I FNs barnekonvensjon § 31 står det at «alle barn har rett til hvile, fritid og lek»
Trenger vi lekser?
Vi må ta på alvor hva lekser har å si for barn og unge sitt liv på hjemmebane. Mange barn strever med leksene, og ofte går dette utover både selvbilde og samspillet i familien på en negativ måte. Barn og unge er aktive på mange ulike sosiale arenaer, og det er bekymringsfullt at mange føler at de aldri har helt fri. Vi vet at altfor mange barn og unge strever med psykisk uhelse og Partiet Sentrum tror at det vil fremme den psykiske helse hvis vi i større grad lar skole være skole, og fritid være fritid.
Det er etter hvert gjort mye forskning på feltet. For eksempel viser førsteamanuensis Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold til at lekser har liten eller ingen effekt på læring. Hun har forsket på lekser i skolen siden 2012, og mener hensikten med de tradisjonelle leksene i beste fall er i utakt med dagens samfunn og med hvordan læring skjer.
Samlet sett vurderer kommunedirektøren at planforslaget med tanke på areal- og transportbruk vil påføre kommunene negative klima- og miljøkonsekvenser
Utbygging av Støleheia, i Kristiansand og Vennesla Kommune; Utfra meklingsmøte kommer det frem at de har gått fra 6000 til 800 parkeringsplasser, men det sier noe om omfanget.
Partiet Sentrum mener utbygging må vise særlig ansvar for å ivareta FN´s bærekraftsmål.
Lokalisering av virksomheter på riktig sted reduserer transportbehovet og gjør det mer attraktivt å gå, sykle eller bruk av kollektivtransport, Vennesla kommuneplan sier utbygging skal skje innenfor kollektivakse og tettsted, for å få ned utslipp.
Ifølge planen for offentlig ettersyn 20/02470-24 , står det «Transport Prosjektet vil medføre økt biltrafikk sammenlignet med dagens situasjon i området, grunnet lokasjonen til prosjektet (som er på ubebygde arealer) og uten direkte nærhet til et kollektivknutepunkt.»
«FNs klimapanel foreslår at bruken av kjernekfraft bør økes»
Berømmer ordførerens utspill om kjernekraft
Leserinlegg ble laget av Alf Georg og Tovei vt https://www.venneslatidende.no/meninger/i/0Qr0wA/beroemmer-ordfoererens-utspill-om-kjernekraft
Vi registrere at ordførere Nils Olav Larsen uttaler at han vil ha kjernekraft til Vennesla. Han understreker at dette er hans personlige uttalelse og at meningene hans ikke er politisk forankret i Krf eller Vennesla kommune.
Lokallaget i Partiet Sentrum Vennesla berømmer ordføreren sitt utspill. Kjernekraft har vært et vanskelig tema å ta opp fordi historien vår om kjernekraft forbindes med mye frykt. Det er god grunn til å være skeptisk til kjernekraft, men som ordføreren nevner blir det nå brukt en helt annen teknologi, og kjernekraft er mye sikrere i dag enn tidligere
FNs klimapanel foreslår at bruken av kjernekraft bør økes og at denne energiformen kan erstatte elektrisitet produsert med olje, gass og kull mange steder i verden. Det er forsket på nye reaktorer og prosesser som er sikrere og andre råstoff som gir mindre radioaktivt avfall og som ikke er egnet til våpenproduksjon. Thorium er et slikt råstoff det er store forekomster av i Norge.
Sett i lys av stadig befolkningsvekst og energibehov, og at fossile energikilder også har sine uheldige miljøfotavtrykk, mener Partiet Sentrum at det er fornuftig å utrede mulighetene og risikoen knyttet til utvinning av thorium for kjernekraftverk og energiproduksjon i Norge. Partiet Sentrum har i sitt program foreslått å utrede utvinning av thorium for moderne 4.generasjons kjernekraftverk, med vekt på sikkerhet, beredskap og lagring.
«Noen har laget mitt parti.»
Vennesla tidende:
– Jeg har lenge reagert på det respektløse ordskiftet i politikken, både lokalt og nasjonalt. Vi legger mye vekt på å oppnå resultater og det mener vi gjøres ved å bygge på det beste i hverandre, ikke å slå hverandre ned, sier Løyning. les mer...
Stiller til valg i Vennesla med nytt parti..
Vårt mål er å komme inn i kommunestyret og bli delaktige med gode løsninger for folk i bygda vår. Vi stiller liste til Fylkestingsvalget og vil på nytt delta i nasjonal valgkamp i stortingsvalget 2025 med økt styrke og gjennomslagskraft, sier Tove.
Den 15. november etablerte Partiet Sentrum et lokallag i Vennesla. Dermed er de klare til å delta i lokalvalget i Vennesla neste år. les mer...